Emne: intellektuelle akademikere

Refleksjoner over Årets navn i akademia

Å formidle mer er ikke bare opp til hver enkelt forsker

Hvem våger å kritisere systemet?

En universitetspolitisk debatt hvor bare de vellykkede deltar kan usynliggjøre sektorens mest problematiske sider.

På Borte(n)bane om forsknings­formidling

Forskningsformidling kan ta mange former, og vi har ikke gode registre for omfanget av formidling til allmenheten over tid.

Welcome to Norway!

Akademiet for yngre forskere: Det er nok å ta tak i av utfordringer utenlandsfødte forskere møter i Norge.

Forskningens påvirkning på samfunnet

Formidling av forskning er mye mer enn å telle hvor mange forskere som deltar i samfunnsdebatten.

Uten utenlandske forskere blir norsk akademia fort provinsiell

— Jeg mener Cecilie Hellestveits perspektiv på utenlandske forskere og deres forskning er både trist og farlig.

Debatt(u)kultur

— Mye tyder på at det er et behov for å gjøre døren høyere og porten videre hvis vi ønsker å fremme kritisk tenkning og flerstemt debatt i og utenfor utdanningssystemet.

Norsk samfunns­debatt berikes av internasjonale perspektiver

Det utenlandske forskere mangler av innsidekunnskap, kan veies opp for ved å tilby et utenfra-blikk.

Internasjonalt innhogg

Cecilie Helletveits betimelige problematiseringer rundt internasjonalisering, er for viktig til å ende som en mini-sensasjon i rikspressen om rektoren Curt Rice som først krevde og så beklaget scenenekt, mener Jørgen Lund.

Jeg beklager, Cecilie Hellestveit

Hellestveit og alle andre forskere skal selvsagt komme til orde – uten at noen skal bestemme hvordan.

Fra det moderne Norges åndsliv

Alt var bedre før i tiden. Verdens enkleste påstand, akademias evige svanesang. Nå er vi der igjen.